"Det du allerede vet blir tydeligere, når du gjenkjenner mer av deg selv."
«Gjenkjennelse er ikke et ord jeg tilfeldig har valgt for Libella.
Det er et ord som har vokst frem gjennom meg.
For igjen og igjen har jeg erfart at noe jeg allerede vet,
blir synlig for meg.
Jeg ser det.
Jeg kjenner det igjen som mitt.
Og jeg lever det.
Jeg har gitt navn til en bevegelse jeg selv lever.
Gjenkjennelse.
Det er derfra jeg møter deg.»
– Anita
«Jeg har ofte kjent noe før jeg har kunnet sette ord på det.
En stille visshet i meg.
Jo mer jeg har lyttet til den, jo mer har jeg gjenkjent det jeg allerede visste. Og gjennom gjenkjennelsen har tilliten til meg selv vokst.»
- Anita
Et rom for gjenkjennelse
Det finnes en stille visshet i deg.
Den har vært der hele tiden.
Noen ganger blir den tydeligere.
Noe i deg blir gjenkjent.
Derfra vokser tilliten.
Til det du kjenner.
Til det du allerede vet.
Jeg er her.
Å være
Når vi er, får mer av oss komme til syne.
Noe blir tydeligere.
Noe blir gjenkjent.
Og i gjenkjennelsen vokser kontakten med den vi allerede er.
Å vende tilbake.
Noen ganger vender oppmerksomheten seg bort fra oss selv.
Når vi oppdager det, kan vi vende tilbake.
Til det som er her.
Til det som hele tiden har ventet på å bli gjenkjent.
Å stole på
Tilliten vokser når vi gjenkjenner
det i oss som allerede vet.
Da blir det lettere å leve
fra den stille vissheten
som alltid har vært der.
Flere ord og refleksjoner
deles gjennom
Libella på Instagram
Et rom for gjenkjennelse.
«Jeg har levd disse ordene.
Og mens jeg har levd dem,
har de vist meg mer av meg.
Nå deler jeg dem med deg.»
- Anita
En indre reise
Å være
Å vende tilbake
Å stole på
Mer av deg kan bli synlig.
Det som allerede lever i deg, kan bli gjenkjent.
Denne tekstserien følger tre bevegelser:
Å være.
Å vende tilbake.
Å stole på.
Ordene inviterer til gjenkjennelse.
Til å møte det du allerede vet.
La dem møte deg der du er.
Velkommen hjem.